Definify.com
Definition 2025
benut
benut
Dutch
Verb
benut
- first-, second- and third-person singular present indicative of benutten
- imperative of benutten
Participle
benut
Declension
| Inflection of benut | ||||
|---|---|---|---|---|
| uninflected | benut | |||
| inflected | benutte | |||
| comparative | — | |||
| positive | ||||
| predicative/adverbial | benut | |||
| indefinite | m./f. sing. | benutte | ||
| n. sing. | benut | |||
| plural | benutte | |||
| definite | benutte | |||
| partitive | benuts | |||