Definify.com
Definition 2025
bereofan
bereofan
Old English
Verb
berēofan
Conjugation
Conjugation of berēofan (strong class 2)
| infinitive | berēofan | tō berēofanne | 
|---|---|---|
| indicative | present | past | 
| 1st-person singular | berēofe | berēaf | 
| 2nd-person singular | berīefest | berufe | 
| 3rd-person singular | berīefeþ | berēaf | 
| plural | berēofaþ | berufon | 
| subjunctive | present | past | 
| singular | berēofe | berufe | 
| plural | berēofen | berufen | 
| imperative | ||
| singular | berēof | |
| plural | berēofaþ | |
| participle | present | past | 
| berēofende | (ġe)berofen | |
Descendants
- English: bereave