Definify.com
Definition 2025
deiecturus
deiecturus
Latin
Participle
dēiectūrus m (feminine dēiectūra, neuter dēiectūrum); first/second declension
- about to throw down, precipitate
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | dēiectūrus | dēiectūra | dēiectūrum | dēiectūrī | dēiectūrae | dēiectūra | |
| genitive | dēiectūrī | dēiectūrae | dēiectūrī | dēiectūrōrum | dēiectūrārum | dēiectūrōrum | |
| dative | dēiectūrō | dēiectūrō | dēiectūrīs | ||||
| accusative | dēiectūrum | dēiectūram | dēiectūrum | dēiectūrōs | dēiectūrās | dēiectūra | |
| ablative | dēiectūrō | dēiectūrā | dēiectūrō | dēiectūrīs | |||
| vocative | dēiectūre | dēiectūra | dēiectūrum | dēiectūrī | dēiectūrae | dēiectūra | |