Definify.com
Definition 2025
dimetiendus
dimetiendus
Latin
Participle
dīmētiendus m (feminine dīmētienda, neuter dīmētiendum); first/second declension
- which is to be measured
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | dīmētiendus | dīmētienda | dīmētiendum | dīmētiendī | dīmētiendae | dīmētienda | |
| genitive | dīmētiendī | dīmētiendae | dīmētiendī | dīmētiendōrum | dīmētiendārum | dīmētiendōrum | |
| dative | dīmētiendō | dīmētiendō | dīmētiendīs | ||||
| accusative | dīmētiendum | dīmētiendam | dīmētiendum | dīmētiendōs | dīmētiendās | dīmētienda | |
| ablative | dīmētiendō | dīmētiendā | dīmētiendō | dīmētiendīs | |||
| vocative | dīmētiende | dīmētienda | dīmētiendum | dīmētiendī | dīmētiendae | dīmētienda | |