Definify.com
Definition 2025
excernens
excernens
Latin
Participle
excernēns m, f, n (genitive excernentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | excernēns | excernentēs | excernentia | ||
| genitive | excernentis | excernentium | |||
| dative | excernentī | excernentibus | |||
| accusative | excernentem | excernēns | excernentēs | excernentia | |
| ablative | excernente, excernentī1 | excernentibus | |||
| vocative | excernēns | excernentēs | excernentia | ||
1When used purely as an adjective.