Definify.com
Definition 2025
experturus
experturus
Latin
Participle
expertūrus m (feminine expertūra, neuter expertūrum); first/second declension
- about to test, try, experience
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | expertūrus | expertūra | expertūrum | expertūrī | expertūrae | expertūra | |
| genitive | expertūrī | expertūrae | expertūrī | expertūrōrum | expertūrārum | expertūrōrum | |
| dative | expertūrō | expertūrō | expertūrīs | ||||
| accusative | expertūrum | expertūram | expertūrum | expertūrōs | expertūrās | expertūra | |
| ablative | expertūrō | expertūrā | expertūrō | expertūrīs | |||
| vocative | expertūre | expertūra | expertūrum | expertūrī | expertūrae | expertūra | |