Definify.com
Definition 2025
gietan
gietan
Old English
Verb
ġietan
- to get
Conjugation
Conjugation of ġietan (strong class 5)
| infinitive | ġietan | tō ġietanne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | ġiete | ġeat |
| 2nd-person singular | ġitst | ġēate |
| 3rd-person singular | ġit | ġeat |
| plural | ġietaþ | ġēaton |
| subjunctive | present | past |
| singular | ġiete | ġēate |
| plural | ġieten | ġēaten |
| imperative | ||
| singular | ġiet | |
| plural | ġietaþ | |
| participle | present | past |
| ġietende | ġieten | |
Descendants
- Middle English: ȝeten