Definify.com
Definition 2025
interdicens
interdicens
Latin
Participle
interdīcēns m, f, n (genitive interdīcentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | interdīcēns | interdīcentēs | interdīcentia | ||
| genitive | interdīcentis | interdīcentium | |||
| dative | interdīcentī | interdīcentibus | |||
| accusative | interdīcentem | interdīcēns | interdīcentēs | interdīcentia | |
| ablative | interdīcente, interdīcentī1 | interdīcentibus | |||
| vocative | interdīcēns | interdīcentēs | interdīcentia | ||
1When used purely as an adjective.