Definify.com
Definition 2025
interponens
interponens
Latin
Participle
interpōnēns m, f, n (genitive interpōnentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | interpōnēns | interpōnentēs | interpōnentia | ||
| genitive | interpōnentis | interpōnentium | |||
| dative | interpōnentī | interpōnentibus | |||
| accusative | interpōnentem | interpōnēns | interpōnentēs | interpōnentia | |
| ablative | interpōnente, interpōnentī1 | interpōnentibus | |||
| vocative | interpōnēns | interpōnentēs | interpōnentia | ||
1When used purely as an adjective.