Definify.com
Definition 2025
manendus
manendus
Latin
Participle
manendus m (feminine manenda, neuter manendum); first/second declension
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | manendus | manenda | manendum | manendī | manendae | manenda | |
| genitive | manendī | manendae | manendī | manendōrum | manendārum | manendōrum | |
| dative | manendō | manendō | manendīs | ||||
| accusative | manendum | manendam | manendum | manendōs | manendās | manenda | |
| ablative | manendō | manendā | manendō | manendīs | |||
| vocative | manende | manenda | manendum | manendī | manendae | manenda | |