Definify.com
Definition 2025
mislukt
mislukt
Dutch
Adjective
mislukt (comparative mislukter, superlative misluktst)
Inflection
| Inflection of mislukt | ||||
|---|---|---|---|---|
| uninflected | mislukt | |||
| inflected | mislukte | |||
| comparative | mislukter | |||
| positive | comparative | superlative | ||
| predicative/adverbial | mislukt | mislukter | het misluktst het misluktste |
|
| indefinite | m./f. sing. | mislukte | misluktere | misluktste |
| n. sing. | mislukt | mislukter | misluktste | |
| plural | mislukte | misluktere | misluktste | |
| definite | mislukte | misluktere | misluktste | |
| partitive | mislukts | mislukters | — | |
Verb
mislukt
- second- and third-person singular present indicative of mislukken
- (archaic) plural imperative of mislukken
Participle
mislukt
Inflection
| Inflection of mislukt | ||||
|---|---|---|---|---|
| uninflected | mislukt | |||
| inflected | mislukte | |||
| comparative | — | |||
| positive | ||||
| predicative/adverbial | mislukt | |||
| indefinite | m./f. sing. | mislukte | ||
| n. sing. | mislukt | |||
| plural | mislukte | |||
| definite | mislukte | |||
| partitive | mislukts | |||