Definify.com
Definition 2025
obtegens
obtegens
Latin
Participle
obtegēns m, f, n (genitive obtegentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | obtegēns | obtegentēs | obtegentia | ||
| genitive | obtegentis | obtegentium | |||
| dative | obtegentī | obtegentibus | |||
| accusative | obtegentem | obtegēns | obtegentēs | obtegentia | |
| ablative | obtegente, obtegentī1 | obtegentibus | |||
| vocative | obtegēns | obtegentēs | obtegentia | ||
1When used purely as an adjective.