Definify.com
Definition 2025
praetervehens
praetervehens
Latin
Participle
praetervehēns m, f, n (genitive praetervehentis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | praetervehēns | praetervehentēs | praetervehentia | ||
| genitive | praetervehentis | praetervehentium | |||
| dative | praetervehentī | praetervehentibus | |||
| accusative | praetervehentem | praetervehēns | praetervehentēs | praetervehentia | |
| ablative | praetervehente, praetervehentī1 | praetervehentibus | |||
| vocative | praetervehēns | praetervehentēs | praetervehentia | ||
1When used purely as an adjective.