Norwegian Bokmål

Noun

retningslinje f, m ‎(definite singular retningslinja or retningslinjen, indefinite plural retningslinjer, definite plural retningslinjene)

1. a guideline

References

• “retningslinje” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From retning +‎ -s- +‎ linje.

Alternative forms

• retningsline

Noun

retningslinje f ‎(definite singular retningslinja, indefinite plural retningslinjer, definite plural retningslinjene)

1. a guideline

References

• “retningslinje” in The Nynorsk Dictionary.