Definify.com
Definition 2025
reverberatus
reverberatus
Latin
Participle
reverberātus m (feminine reverberāta, neuter reverberātum); first/second declension
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | reverberātus | reverberāta | reverberātum | reverberātī | reverberātae | reverberāta | |
| genitive | reverberātī | reverberātae | reverberātī | reverberātōrum | reverberātārum | reverberātōrum | |
| dative | reverberātō | reverberātō | reverberātīs | ||||
| accusative | reverberātum | reverberātam | reverberātum | reverberātōs | reverberātās | reverberāta | |
| ablative | reverberātō | reverberātā | reverberātō | reverberātīs | |||
| vocative | reverberāte | reverberāta | reverberātum | reverberātī | reverberātae | reverberāta | |