Definify.com
Definition 2025
taimer
taimer
Estonian
Noun
taimer (genitive taimeri, partitive taimerit)
Declension
Inflection of taimer (ÕS type 2/õpik, no gradation)
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | taimer | taimerid |
| accusative | taimeri | taimerid |
| genitive | taimeri | taimerite |
| partitive | taimerit | taimereid |
| illative | taimerisse | taimeritesse taimereisse |
| inessive | taimeris | taimerites taimereis |
| elative | taimerist | taimeritest taimereist |
| allative | taimerile | taimeritele taimereile |
| adessive | taimeril | taimeritel taimereil |
| ablative | taimerilt | taimeritelt taimereilt |
| translative | taimeriks | taimeriteks taimereiks |
| terminative | taimerini | taimeriteni |
| essive | taimerina | taimeritena |
| abessive | taimerita | taimeriteta |
| comitative | taimeriga | taimeritega |