Definify.com
Definition 2025
aberratus
aberratus
Latin
Participle
aberrātus m (feminine aberrāta, neuter aberrātum); first/second declension
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | aberrātus | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta | |
| genitive | aberrātī | aberrātae | aberrātī | aberrātōrum | aberrātārum | aberrātōrum | |
| dative | aberrātō | aberrātō | aberrātīs | ||||
| accusative | aberrātum | aberrātam | aberrātum | aberrātōs | aberrātās | aberrāta | |
| ablative | aberrātō | aberrātā | aberrātō | aberrātīs | |||
| vocative | aberrāte | aberrāta | aberrātum | aberrātī | aberrātae | aberrāta | |