Definify.com

Definition 2024


bøtelegge

bøtelegge

Norwegian Bokmål

Verb

bøtelegge (imperative bøtelegg, present tense bøtelegger, passive bøtelegges, simple past bøtela, past participle bøtelagt, present participle bøteleggende)

  1. to fine (someone)

Related terms

References


Norwegian Nynorsk

Etymology

From bøte + legge

Alternative forms

  • bøtelegga
  • bøteleggje
  • bøtlegge, bøtleggje

Verb

bøtelegge

  1. to fine (someone)

Related terms

References