Definify.com
Definition 2025
contemerans
contemerans
Latin
Participle
contemerāns m, f, n (genitive contemerantis); third declension
Inflection
Third declension.
| Number | Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
| nominative | contemerāns | contemerantēs | contemerantia | ||
| genitive | contemerantis | contemerantium | |||
| dative | contemerantī | contemerantibus | |||
| accusative | contemerantem | contemerāns | contemerantēs | contemerantia | |
| ablative | contemerante, contemerantī1 | contemerantibus | |||
| vocative | contemerāns | contemerantēs | contemerantia | ||
1When used purely as an adjective.