Definify.com
Definition 2025
contemerans
contemerans
Latin
Participle
contemerāns m, f, n (genitive contemerantis); third declension
Inflection
Third declension.
Number | Singular | Plural | |||
---|---|---|---|---|---|
Case / Gender | Masc./Fem. | Neuter | Masc./Fem. | Neuter | |
nominative | contemerāns | contemerantēs | contemerantia | ||
genitive | contemerantis | contemerantium | |||
dative | contemerantī | contemerantibus | |||
accusative | contemerantem | contemerāns | contemerantēs | contemerantia | |
ablative | contemerante, contemerantī1 | contemerantibus | |||
vocative | contemerāns | contemerantēs | contemerantia |
1When used purely as an adjective.