Definify.com

Definition 2025

infliggere

Conjugation of infliggere

person	singular			plural
infinitive	infliggere
auxiliary verb		avere	gerund		infliggendo
present participle		infliggente	past participle		inflitto
person	first	second	third	first	second	third
indicative	io	tu	lui/lei, esso/essa	noi	voi	loro, essi/esse
present	infliggo	infliggi	infligge	infliggiamo	infliggete	infliggono
imperfect	infliggevo	infliggevi	infliggeva	infliggevamo	infliggevate	infliggevano
past historic	inflissi	infliggesti	inflisse	infliggemmo	infliggeste	inflissero
future	infliggerò	infliggerai	infliggerà	infliggeremo	infliggerete	infliggeranno
conditional	io	tu	lui/lei, esso/essa	noi	voi	loro, essi/esse
present	infliggerei	infliggeresti	infliggerebbe	infliggeremmo	infliggereste	infliggerebbero
subjunctive	che io	che tu	che lui/che lei, che esso/che essa	che noi	che voi	che loro, che essi/che esse
present	infligga	infligga	infligga	infliggiamo	infliggiate	infliggano
imperfect	infliggessi	infliggessi	infliggesse	infliggessimo	infliggeste	infliggessero
imperative	—	tu	Lei	noi	voi	Loro
imperative		infliggi, non infliggere	infligga	infliggiamo	infliggete	infliggano