Definify.com
Definition 2025
ostendendus
ostendendus
Latin
Participle
ostendendus m (feminine ostendenda, neuter ostendendum); first/second declension
- which is to be exhibited
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | ostendendus | ostendenda | ostendendum | ostendendī | ostendendae | ostendenda | |
| genitive | ostendendī | ostendendae | ostendendī | ostendendōrum | ostendendārum | ostendendōrum | |
| dative | ostendendō | ostendendō | ostendendīs | ||||
| accusative | ostendendum | ostendendam | ostendendum | ostendendōs | ostendendās | ostendenda | |
| ablative | ostendendō | ostendendā | ostendendō | ostendendīs | |||
| vocative | ostendende | ostendenda | ostendendum | ostendendī | ostendendae | ostendenda | |