Definify.com
Definition 2025
retensurus
retensurus
Latin
Participle
retensūrus m (feminine retensūra, neuter retensūrum); first/second declension
- about to slacken
Inflection
First/second declension.
| Number | Singular | Plural | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Case / Gender | Masculine | Feminine | Neuter | Masculine | Feminine | Neuter | |
| nominative | retensūrus | retensūra | retensūrum | retensūrī | retensūrae | retensūra | |
| genitive | retensūrī | retensūrae | retensūrī | retensūrōrum | retensūrārum | retensūrōrum | |
| dative | retensūrō | retensūrō | retensūrīs | ||||
| accusative | retensūrum | retensūram | retensūrum | retensūrōs | retensūrās | retensūra | |
| ablative | retensūrō | retensūrā | retensūrō | retensūrīs | |||
| vocative | retensūre | retensūra | retensūrum | retensūrī | retensūrae | retensūra | |