Definify.com
Definition 2025
stotteren
stotteren
Dutch
Verb
stotteren
Inflection
| Inflection of stotteren (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | stotteren | |||
| past singular | stotterde | |||
| past participle | gestotterd | |||
| infinitive | stotteren | |||
| gerund | stotteren n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | stotter | stotterde | ||
| 2nd person sing. (jij) | stottert | stotterde | ||
| 2nd person sing. (u) | stottert | stotterde | ||
| 2nd person sing. (gij) | stottert | stotterde | ||
| 3rd person singular | stottert | stotterde | ||
| plural | stotteren | stotterden | ||
| subjunctive sing.1 | stottere | stotterde | ||
| subjunctive plur.1 | stotteren | stotterden | ||
| imperative sing. | stotter | |||
| imperative plur.1 | stottert | |||
| participles | stotterend | gestotterd | ||
| 1) Archaic. | ||||