Definify.com
Definition 2024
være
være
See also: väre
Danish
Alternative forms
Dialects
Verb
være (imperative vær, infinitive være, present tense er, past tense var, perfect tense har været)
- to be
- lade være ― to leave alone, to leave be
- være til ― to exist, to be, to live
- være ved ― to admit, to disclose, to divulge
Derived terms
Terms derived from være
References
Norwegian Bokmål
Etymology 1
Pronunciation
- IPA(key): /'ʋæːɾə/
Verb
være (imperative vær, present tense er, simple past var, past participle vært, present participle værende)
- to be
Derived terms
Etymology 2
From Old Norse viðra
Verb
være (imperative vær, present tense værer, simple past and past participle væra or været, present participle værende)
- (archaic) to sense or feel
- Jeg værer fiendtlighet mellom Ola og Per.
- I can sense hostility between Ola and Per.
- Jeg værer fiendtlighet mellom Ola og Per.
See also
References
- “være” in The Bokmål Dictionary.