Definify.com

Definition 2024


vanligur

vanligur

Faroese

Adjective

vanligur

  1. ordinary

Declension

vanligur a3
Singular (eintal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) vanligur vanlig vanligt
Accusative (hvønnfall) vanligan vanliga
Dative (hvørjumfall) vanligum vanligari vanligum
Genitive (hvørsfall) (vanligs) (vanligar) (vanligs)
Plural (fleirtal) m (kallkyn) f (kvennkyn) n (hvørkikyn)
Nominative (hvørfall) vanligir vanligar vanlig
Accusative (hvønnfall) vanligar
Dative (hvørjumfall) vanligum
Genitive (hvørsfall) (vanliga)