Definify.com
Definition 2025
becweþan
becweþan
Old English
Verb
becweþan
- to bequeath
Conjugation
Conjugation of becweþan (strong class 5)
| infinitive | becweþan | tō becweþanne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | becweþe | becwæþ |
| 2nd-person singular | becwiþest | becwǣde |
| 3rd-person singular | becwiþeþ | becwæþ |
| plural | becweþaþ | becwǣdon |
| subjunctive | present | past |
| singular | becweþe | becwǣde |
| plural | becweþen | becwǣden |
| imperative | ||
| singular | becweþ | |
| plural | becweþaþ | |
| participle | present | past |
| becweþende | (ġe)becweden | |
Descendants
- English: bequeath