Definify.com
Definition 2025
cweccan
cweccan
Old English
Verb
cweċċan
Conjugation
Conjugation of cweċċan (weak class 1)
| infinitive | cweċċan | tō cweċċanne | 
|---|---|---|
| indicative | present | past | 
| 1st-person singular | cweċċe | cwehte | 
| 2nd-person singular | cweċest | cwehtest | 
| 3rd-person singular | cweċeþ | cwehte | 
| plural | cweċċaþ | cwehton | 
| subjunctive | present | past | 
| singular | cweċċe | cwehte | 
| plural | cweċċen | cwehten | 
| imperative | ||
| singular | cweċ | |
| plural | cweċċaþ | |
| participle | present | past | 
| cweċċende | (ġe)cweaht | |
Descendants
- English: quetch