Definify.com
Definition 2024
dikken
dikken
Dutch
Verb
dikken
Inflection
| Inflection of dikken (weak) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | dikken | |||
| past singular | dikte | |||
| past participle | gedikt | |||
| infinitive | dikken | |||
| gerund | dikken n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | dik | dikte | ||
| 2nd person sing. (jij) | dikt | dikte | ||
| 2nd person sing. (u) | dikt | dikte | ||
| 2nd person sing. (gij) | dikt | dikte | ||
| 3rd person singular | dikt | dikte | ||
| plural | dikken | dikten | ||
| subjunctive sing.1 | dikke | dikte | ||
| subjunctive plur.1 | dikken | dikten | ||
| imperative sing. | dik | |||
| imperative plur.1 | dikt | |||
| participles | dikkend | gedikt | ||
| 1) Archaic. | ||||
Derived terms
Etymology 2
Non-lemma forms.
Noun
dikken
- plural of dikke