Definify.com
Definition 2025
doorprikken
doorprikken
Dutch
Verb
doorprikken
- (transitive) to puncture
- (transitive) to expose as false
Inflection
| Inflection of doorprikken (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | doorprikken | |||
| past singular | prikte door | |||
| past participle | doorgeprikt | |||
| infinitive | doorprikken | |||
| gerund | doorprikken n | |||
| verbal noun | — | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | prik door | prikte door | doorprik | doorprikte |
| 2nd person sing. (jij) | prikt door | prikte door | doorprikt | doorprikte |
| 2nd person sing. (u) | prikt door | prikte door | doorprikt | doorprikte |
| 2nd person sing. (gij) | prikt door | prikte door | doorprikt | doorprikte |
| 3rd person singular | prikt door | prikte door | doorprikt | doorprikte |
| plural | prikken door | prikten door | doorprikken | doorprikten |
| subjunctive sing.1 | prikke door | prikte door | doorprikke | doorprikte |
| subjunctive plur.1 | prikken door | prikten door | doorprikken | doorprikten |
| imperative sing. | prik door | |||
| imperative plur.1 | prikt door | |||
| participles | doorprikkend | doorgeprikt | ||
| 1) Archaic. | ||||