Definify.com
Definition 2025
klev
klev
Swedish
Noun
klev c, n
Declension
| Inflection of klev | ||||
|---|---|---|---|---|
| Singular | Plural | |||
| Indefinite | Definite | Indefinite | Definite | |
| Nominative | klev | klevet | klev | kleven |
| Genitive | klevs | klevets | klevs | klevens |
| Inflection of klev | ||||
|---|---|---|---|---|
| Singular | Plural | |||
| Indefinite | Definite | Indefinite | Definite | |
| Nominative | klev | kleven | klevar | klevarna |
| Genitive | klevs | klevens | klevars | klevarnas |
Verb
klev
- past tense of kliva.
References
- klev in Svenska Akademiens ordlista över svenska språket (8th ed., 1923)
- SAOL (13th ed.)