Definify.com

Definition 2024


lær

lær

See also: laer and lär

Danish

Verb

lær

  1. imperative of lære

Faroese

Etymology

From Old Norse lær, from Proto-Germanic *lahwaz.

Noun

lær n (genitive singular lærs, plural lør or lær)

  1. thigh

Declension

n5 Singular Plural
Indefinite Definite Indefinite Definite
Nominative lær lærið lør lørini
Accusative lær lærið lør lørini
Dative læri lærinum lørum lørunum
Genitive lærs lærsins læra læranna
n3 Singular Plural
Indefinite Definite Indefinite Definite
Nominative lær lærið lær lærini
Accusative lær lærið lær lærini
Dative læri lærinum lærum lærunum
Genitive lærs lærsins læra læranna

Icelandic

Verb

lær

  1. second-person singular active imperative of fræða

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Old Norse leðr, from Proto-Germanic *leþrą, from Proto-Indo-European *létrom. Cognate to Danish læder, Swedish läder, English leather, German Leder.[1]

Pronunciation

  • IPA(key): /læːɾ/

Noun

lær n (definite singular læret)

  1. leather
Derived terms

See also

References

  1. Alf Torp, "Nynorsk Etymologisk Ordbok", Oslo 1992 (reprint), ISBN 82-90520-17-4; headword Lĕder

Etymology 2

Verb

lær

  1. imperative of lære