Definify.com
Definition 2025
nastreven
nastreven
Dutch
Verb
nastreven
- to pursue
Inflection
| Inflection of nastreven (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | nastreven | |||
| past singular | streefde na | |||
| past participle | nagestreefd | |||
| infinitive | nastreven | |||
| gerund | nastreven n | |||
| verbal noun | — | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | streef na | streefde na | nastreef | nastreefde |
| 2nd person sing. (jij) | streeft na | streefde na | nastreeft | nastreefde |
| 2nd person sing. (u) | streeft na | streefde na | nastreeft | nastreefde |
| 2nd person sing. (gij) | streeft na | streefde na | nastreeft | nastreefde |
| 3rd person singular | streeft na | streefde na | nastreeft | nastreefde |
| plural | streven na | streefden na | nastreven | nastreefden |
| subjunctive sing.1 | streve na | streefde na | nastreve | nastreefde |
| subjunctive plur.1 | streven na | streefden na | nastreven | nastreefden |
| imperative sing. | streef na | |||
| imperative plur.1 | streeft na | |||
| participles | nastrevend | nagestreefd | ||
| 1) Archaic. | ||||