Definify.com
Definition 2025
ontberen
ontberen
Dutch
Verb
ontberen
- to lack
 
Inflection
| Inflection of ontberen (weak, prefixed) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | ontberen | |||
| past singular | ontbeerde | |||
| past participle | ontbeerd | |||
| infinitive | ontberen | |||
| gerund | ontberen n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | ontbeer | ontbeerde | ||
| 2nd person sing. (jij) | ontbeert | ontbeerde | ||
| 2nd person sing. (u) | ontbeert | ontbeerde | ||
| 2nd person sing. (gij) | ontbeert | ontbeerde | ||
| 3rd person singular | ontbeert | ontbeerde | ||
| plural | ontberen | ontbeerden | ||
| subjunctive sing.1 | ontbere | ontbeerde | ||
| subjunctive plur.1 | ontberen | ontbeerden | ||
| imperative sing. | ontbeer | |||
| imperative plur.1 | ontbeert | |||
| participles | ontberend | ontbeerd | ||
| 1) Archaic. | ||||