Definify.com
Definition 2025
splijten
splijten
Dutch
Verb
splijten
- To split.
Inflection
| Inflection of splijten (strong class 1) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | splijten | |||
| past singular | spleet | |||
| past participle | gespleten | |||
| infinitive | splijten | |||
| gerund | splijten n | |||
| verbal noun | — | |||
| present tense | past tense | |||
| 1st person singular | splijt | spleet | ||
| 2nd person sing. (jij) | splijt | spleet | ||
| 2nd person sing. (u) | splijt | spleet | ||
| 2nd person sing. (gij) | splijt | spleet | ||
| 3rd person singular | splijt | spleet | ||
| plural | splijten | spleten | ||
| subjunctive sing.1 | splijte | splete | ||
| subjunctive plur.1 | splijten | spleten | ||
| imperative sing. | splijt | |||
| imperative plur.1 | splijt | |||
| participles | splijtend | gespleten | ||
| 1) Archaic. | ||||