Definify.com
Definition 2025
lætan
lætan
Old English
Verb
lǣtan
- to let
Conjugation
Conjugation of lǣtan (strong class 7)
| infinitive | lǣtan | tō lǣtanne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | lǣte | lēt |
| 2nd-person singular | lǣtst | lēte |
| 3rd-person singular | lǣtþ | lēt |
| plural | lǣtaþ | lēton |
| subjunctive | present | past |
| singular | lǣte | lēte |
| plural | lǣten | lēten |
| imperative | ||
| singular | lǣt | |
| plural | lǣtaþ | |
| participle | present | past |
| lǣtende | lǣten | |