Definify.com
Definition 2024
opkrikken
opkrikken
Dutch
Verb
opkrikken
Inflection
| Inflection of opkrikken (weak, separable) | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | opkrikken | |||
| past singular | krikte op | |||
| past participle | opgekrikt | |||
| infinitive | opkrikken | |||
| gerund | opkrikken n | |||
| verbal noun | — | |||
| main clause | subordinate clause | |||
| present tense | past tense | present tense | past tense | |
| 1st person singular | krik op | krikte op | opkrik | opkrikte |
| 2nd person sing. (jij) | krikt op | krikte op | opkrikt | opkrikte |
| 2nd person sing. (u) | krikt op | krikte op | opkrikt | opkrikte |
| 2nd person sing. (gij) | krikt op | krikte op | opkrikt | opkrikte |
| 3rd person singular | krikt op | krikte op | opkrikt | opkrikte |
| plural | krikken op | krikten op | opkrikken | opkrikten |
| subjunctive sing.1 | krikke op | krikte op | opkrikke | opkrikte |
| subjunctive plur.1 | krikken op | krikten op | opkrikken | opkrikten |
| imperative sing. | krik op | |||
| imperative plur.1 | krikt op | |||
| participles | opkrikkend | opgekrikt | ||
| 1) Archaic. | ||||