Definify.com
Definition 2024
søkkja
søkkja
Faroese
Verb
søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)
- (transitive) to let sink
Conjugation
| v-13 | ||||
| infinitive | søkkja | |||
|---|---|---|---|---|
| present participle | søkkjandi | |||
| past participle a5 | søktur | |||
| supine | søkt | |||
| number | singular | plural | ||
| person | first | second | third | all |
| indicative | eg | tú | hann/hon/tað | vit, tit, teir/tær/tey, tygum |
| present | søkki | søkkir | søkkir | søkkja |
| past | søkti | søkti | søkti | søktu |
| imperative | – | tú | – | tit |
| present | — | søkk! | — | søkkið! |