Danish

Verb

dø ‎(imperative dø, infinitive at dø, present tense dør, past tense døde, perfect tense er døet)

1. die

Related terms

• død
• dødelig
• dødning
• dødsens
• operationen lykkedes, men patienten døde

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse deyja ‎(“to die”) (compare English die), from Proto-Germanic *dawjaną, from Proto-Indo-European *dʰew-. Cognate with Danish dø, Swedish dö, Icelandic deyja.

Verb

dø ‎(imperative dø, present tense dør, simple past døde, past participle dødd, present participle døende)

1. to die

   (intransitive) Oldemoren min døde i går.

   My great-grandmother died yesterday

2. cease to exist

   (intransitive) Arten døde ut for hundrevis av år siden.

   The species died out hundreds of years ago.

Synonyms

to die

cease to exist

• forgå
• forsvinne
• opphøre
• visne
• visne hen

Derived terms

• død
• døende
• dødelig
• dødning
• dødsens
• dø på sin post = die on duty (literally: "die on one's post)
• holde på å dø av latter = nearly die laughing (literally: "nearly die of laughter")
• (literary) ikke la noen dø i synden = not let someone get away with it (literally: "not let anyone die in sin")

References

• “dø” in The Ordnett Dictionary
• “dø” in The Bokmål Dictionary / The Nynorsk Dictionary – Dokumentasjonsprosjektet
• J.Fritnzer's dictionary.

Norwegian Nynorsk

Verb

dø

1. Alternative form of døy (not allowed in official texts, but may be used by students)